Grønn tilvekst i Time

Publisert i Næring på Jæren, mars 2012.

Ørjan Johansen. Foto: Linn Carin Dirdal

Ørjan Johansen, leder for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Time, må summe seg litt når Næring på Jæren spør om han har tid til å prate politikk. Travelt opptatt med planlegging av utstilling på Garborgsenteret har han nesten glemt at han er politiker. Ikke så rart kanskje når en tenker på at det bare er ett år siden partiet startet lokallag i kommunen.

– Det var bånn gass under valgkampen, men etter det har det ikke skjedd så mye, sier 37-åringen, som fra å være lite politisk aktiv gikk rett inn som ordførerkandidat under fjorårets kommunevalg. Han trivdes med tittelen, og innrømmer at det var litt nedtur da partiet ikke kom inn i kommunestyret. I løpet av mars skal de ha årsmøte for å planlegge strategien videre.

Framtid foran økonomi

Formidleren på Garborgsenteret synes det er altfor mange politikere som setter penger først, og for få som våger å være redde for fremtiden. MDG har jordvern høyt på agendaen, og Johansen er klar på at neste generasjon er viktigere enn bonden sin lommebok. Partiet er også tilhengere av Lyebyen, selv om sistnevnte har ført til diskusjoner innad.

– Vi må bygge på knauser og fjell, også rundt Knudaheio, og det sier jeg som jobber på Garborgsenteret. Det vil gå utover fuglelivet om vi bygger på Lye, men jeg mener at må vi prioritere, så går vi for mennesket. Det er det ingen tvil om.

MDG vil ha friskere luft, mer kollektivtrafikk og miljøvennlig næring. Johansen synes alle i kommunen burde drikke fairtrade kaffe i stedet for å putte penger i lommen på Friele, og aller helst – og her blir han ekstra entusiastisk – burde det offentlige bruke papir laget av elefantbæsj. Du leste riktig. Han roter rundt i papirene på pulten sin for å se om han finner et eksempel på sistnevnte.

­– Det er enkelt for de i verden som ikke har så mye å lage dette, og de vil tjene på det. Det er litt dyrere enn vanlig papir, men så bor vi i en av verdens rikeste regioner, på toppen av verdenshistorien når det gjelder velstand.

Vil ta vare på alt og alle

– Agendaen deres er ganske idealistisk?

– Den er for idealistisk. Vi skal ta vare på alt og alle. Det er jo egentlig noe alle ønsker, men vi puttet det i partiprogrammet. Det gjør at vi kjører oss selv inn i et hjørne når vi faktisk må velge.

Det høres ikke ut som den beste strategien, men Johansen er klar på at beslutninger skal tas på grunnlag av at fremtidige generasjoner skal ha det bra.

– Er det uproblematisk for deg å jobbe så hardt for noe du ikke får nyte godt av selv?

Johansen strekker armen ut mot vinduskarmen på kontoret sitt og griper tak i et bilde av en liten lyshåret gutt.

– Han er grunnen til at jeg er engasjert, sier han og sikter til sønnen på fem år.

– Det er viktigere å gi ungen din frisk luft enn en iPad. Den konflikten burde vi hatt hver dag, men vi utsetter de viktige valgene. Det hadde vært greit hvis vi tok det valget politisk hvert fjerde år, men det er det mange som ikke gjør dessverre.

Maktløs, men ikke bekymret

Han blir ikke så veldig urolig av å sitte på sidelinjen og se på at de store partiene stemmer fram beslutninger.

– Jordvernet tror jeg blir godt ivaretatt uansett fordi det er så høyt på agendaen for så mange andre partier. Lyebyen kommer nok til å skje, og jeg tror at de grensene som er satt for Bryne kommer til å bli fulgt når det gjelder utbygging. Sånn sett er jeg ikke veldig bekymret.

Johansen etterlyser derimot strengere regulering fra kommunen om man skal få til et bærekraftig og nyskapende næringsliv på Jæren.

– Vi trenger et lovverk som tvinger eksisterende bedrifter til å legge om å ikke utnytte naturen slik vi gjør. Kommunene burde for eksempel kjøpe elbiler.

En grønnere næring

– Dere ønsker et grønt næringsliv. Hva legger du i det?

– Næringsliv og samfunn er gjennomregulert nå, vi betaler moms og skatt på alt mulig, men verdifordelingen blir skjev. En burde heller betale etter den skaden man påfører andre gjennom forurensing og bruk av ressurser. De tingene burde vært mye hardere beskattet.

– Så kommunen må være litt mer tante Sofie?

– Absolutt. Mennesket er for kortsiktig og egoistisk til å ta de miljøvennlige valgene i hverdagen. Det gjelder meg også, jeg trenger noen som kan hjelpe meg med det. Det skal kommune gjøre, og staten i neste omgang.

– Hvordan ser Jæren ut om 20 år, tror du?

– Utviklingen må nødvendigvis gå i vår retning, det er bare at det går for sent. Jeg tror vi kommer til å utvinne olje i litt mindre tempo og klarer gjøre det litt mer miljøvennlig. Hvis vi hadde bestemt, hadde bremsen gått på fortere. Da hadde de som var oppfinnsomme og ikke allerede rike kommet opp med mange gode ideer som de ville tjent penger på. Det ville vært like mange arbeidsplasser, men de ville vært annerledes, avslutter en tilsynelatende optimistisk Johansen.