Flere høster kunnskap på Øksnevad

Publisert i Næring på Jæren, juni 2012.

– Alle i Rogaland vet hvor Øksnevad er, sier Oddmund Hognestad, avdelingsleder for landbruk ved Øksnevad videregåene skole. Men hvor mange vet hva som foregår der?

Rune Haaland innrømmer at han var usikker på hva som rørte seg på Øksnevad før han begynte som rektor i 2007.

– Ja, hva gjør de her egentlig?, spør han retorisk ut i luften, og peker på brosjyren som ligger foran ham på bordet. Den er om skolen, bildet på forsiden viser en tannlege i aksjon. Hold an. Kan man gå på Øksnevad å bli tannlege?

Mange muligheter

Øksnevad ble grunnlagt som ren jordbruksskole i 1940. Med Reform -94 kom statusen som videregående skole, og i dag kan man kombinere landbruksfag, natur og friluftsliv med studiekompetanse som åpner for videre studier ved høyskoler og universiteter. Det er altså ikke bare bondeyrket som er framtiden for elevene på Øksnevad; i tillegg til tannlege, kan man bli anleggsgartner, miljøarbeider, hesteoppdretter, dyrlege, ingeniør – listen er lang.

Flere søker landbruk

Men det er landbruksutdannelsen som er hovedgrunnen til at vi i dag har valgt å svinge av ved steinbukken på Kleppe. Hvordan er egentlig søkertallene til agronomutdannelse i disse dager? Med tallene for opptak for skoleåret 2012/13 foran seg, forklarer rektor:

– Vi har 60 elevplasser i første klasse, og i overkant av 70 søkere så det er litt på venteliste. På andre trinn tilbyr vi spesialisering innen hest, anleggsgartner eller landbruk. På landbruk har vi 24 plasser.

– Fylles disse opp?

– Nei, ikke i det siste. Dette året skal vi ha 19 stykk, sier Haaland, og forklarer at søkertallene til tredje året, hvor elevene har muligheten for å velge agronom eller studiekompetanse, har økt de siste årene.

– Vi har vært nede i tre-fire elever, det var vel for fire år siden, forteller han, og sikter til agronomstudiet.

– Linjen var truet med nedlegging. Mange landbruksskoler har lagt ned agronomlinjen. Men søknadsmengden for landbruk er ikke som vi fryktet, og er ikke i tråd med antall gardsbruk som blir lagt ned.

– Hvorfor den plutselige økningen?

Det er vanskelig å si, vi spurte oss selv det samme, sier Hognestad, mens Haaland forklarer:

– Mange har interesse for det grønne og for dyr, selv om de kanskje ikke ser på det som første yrkesvalg. Snittalderen for overtak av bruk er 50 år, mange må ha en jobb før det, sier han og forteller at enkelte finner seg jobb som avløser eller andre varianter innen landbruk etter videregående, mens andre igjen fortsetter utdannelsen på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås eller på Høgskulen for Landbruk og Bygdeutvikling (HLB) på Klepp.

– Vi har 12 stykk på studiekompetanse nå, neste år har 20 stykker søkt.

– Skal være med i utviklingen

Haaland tar oss med på en omvisning, viser fram kufjøs og stall, ridehall og veksthus. På veien møter vi elever fra avdeling for tilrettelagt opplæring – elever skolen tar inn på særskilt grunnlag og som følger en individuell opplæringsplan. Vi treffer lærere og andre ansatte. Haaland hilser og slår av en munter prat med de fleste, klapper litt på hestene, henter opp en serviett som ligger på bakken. Orden er viktig.

I et lite bygg ved siden av veksthuset står Øksnevads egen flisefyrer. Hognestad har tidligere fortalt om den nye fyren som skolen tok i bruk i vinter. Elevene lager flisene, som igjen varmer opp området. Skolen benytter seg også av solcellepanel, og Haaland forteller at de jobber med å få tak i en vindgenerator. På sikt håper han at de også skal få nyttet energier som ligger i jorden.

Øksnevad har i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, TINE, Veksthusringen, Vinterlandbruksskolen, HLB, Geno, Klepp Rekneskapslag og Bioforsk på Særheim dannet selskapet Rogaland Landbrukspark. Om noen timer skal de samles på skolen under temaet ’bioenergi’.

– Vi driver med rådgiving, forskning og undervisning. Det er nytt at Øksnevad er inkludert, og det er veldig positivt. Vi er opptatt av at vi skal være en del av et faglig miljø, sier Hognestad.

Nye lokaler

For øyeblikket foregår det mye bygging på Øksnevad. Nytt skolehus skal stå ferdig i slutten av 2013. Ombyggingen betyr også utviding – Time videregåendes Bygg- og anleggsteknikklinje skal på sikt flyttes hit, men ifølge Haaland vil sammenslåingen ikke ha annen betydning enn at de fysisk blir flere.

– Lærere og elever er folk som arbeider her allerede, som har mye praksis her. Vi kjenner de, og de kjenner oss. Overgangen vil gå bedre enn mange andre overganger jeg har sett, sier han lattermidt.

– Hvorfor er Øksnevad viktig?

Haaland og Hognestad synes det er et snodig spørsmål. For dem er svaret opplagt.

– Det er viktig at det utdannes ungdom, sier Hognestad, tett etterfulgt av Haaland:

– Vi er midt i matfatet!