Forsinket, men desto bedre

Publisert i Næring på Jæren, august 2012.

En aldri så liten kollektiv depresjon fant sted da gjengen på Nasjonalt Garborgsenter fikk beskjed om at en sykemelding hos partner Mediafarm  betydde at åpningen måtte utsettes fra mai til september. Men den var kortvarig. Med leder Inger Undheim i bresjen, skal de sørge for at utstillingen blir enda bedre når den først åpner. 

– Vi har fått lenger tid til å fullføre arbeidet, mye på innholdsplan, forteller Undheim over en kopp kaffe i den franske kaféen Garborgstova ved biblioteket på Bryne. I etasjen over pusses og drilles det for at lyttestoler, diktstasjoner, en snakkende utkledningskiste og mye mer skal være klart til Garborgsenteret sin offisielle åpning i uke 36. Akkurat hvilken dag avhenger i skrivende stund av når kulturminister Anniken Huitfeldt kan komme å klippe snoren.

– For alle

Undheim er veldig fornøyd med at senteret ligger sentralt på Bryne, og at jernbanen er like ved. Da er det enkelt for besøkende å komme seg frem, og ikke minst for skoleelever å ta turen.

– En kan ikke være så snever at en kun appellerer til én gruppe, det skal være noe både for far, lillesøster og de unge i huset. Men vi har lagt ekstra vekt på unge voksne i alderen 15-25 år. Funker det for ungdom, funker det for alle, konstaterer Undheim, og forklarer at de over de siste fire årene har benyttet seg av referansegrupper bestående av elever fra videregående skoler. Først en gruppe fra Asker, Tynset og Time, som siden ble erstattet med en lokal gruppe for tilgjengelighetens skyld. Disse har vært med på å bestemme hva Garborgsenteret skal være, og har blant annet deltatt med tekster.

– Ungdommer har ikke den overdrevene høfligheten, sier Undheim, før hun korrigerer seg selv.

– De gir ærlige tilbakemeldinger.

Og det har de hatt god bruk for, understreker hun.

Teller ned med Garborgs Galningar

Hun ønsker ikke å si så mye om de konkrete planene rundt selve åpningen (”jeg vil helst holde det litt hemmelig, alt er ikke spikra”), men letter likevel litt på lokket og forteller om en føljetong som er skrevet for anledningen. Garborgs Galningar er en historie som skal telle ned til åpningen hvor lokale helter figurerer som seg selv, men på en litt surrealistisk måte. Hun ler, sier hun håper føljetongen vil fenge lokalt, og at de har rom for litt tull og tøys i blant.

Før den tid gleder Undheim seg over å kunne gi publikum en smak av senteret allerede i sommer. Hun understreker at det ikke er nødvendig å kunne noen ting om verken Arne eller Hulda for å få utbytte av utstillingen.

– Jeg håper de som ikke vet noe vil finne det interessant. Det er takknemlig for oss når vi skal lage utstilling at Arne og Hulda var så engasjerte. De ville gi kred til grasrota. Arne langet ut mot autoriteter som brukte sin posisjon for å holde andre nede, han uttalte seg om prostitusjon i sedelighetsdebatten, han var for demokrati – alt!  Og Hulda, det er ikke så mange som forbinder henne med så mye annet enn bunad. Men hun var modig, og lot seg ikke stoppe av jantelov, sier Undheim, og smeller til med en lokalbrygget glose.

– Hun var en grævla bra dame!

Hennes interesse for de to kom da hun var omviser på Garborgsheimen som student. Senere skrev hun hovedfagsoppgave om Arne Garborg, og nå skal hun altså sørge for at det kulturengasjerte ekteparet får den oppmerksomheten hun synes de fortjener.

Interaktivitet i høysete

Selve utstillingen er delt inn i ulike tema: livs- og samfunnssyn, modernitet og tradisjon, språk, litteratur, demokrati og ekteskap. Spredt rund i lokalet finnes ulike stasjoner: lyriker Helge Torvund har lest inn instruksjoner om hvordan man skriver dikt, midt i rommet står en stor bokhylle som bibliotek og private givere skal fylle med bøker tilknyttet herr og fru Garborg, og i en krok står en digital døpefont hvor man i døpevannet kan bla seg gjennom til dels krasse sitater knyttet til kirke og tro.

Mediafarm har også utviklet et eget rollespill for anledningen. Strid er lagt til det fiktive landet Heimland som minner om Norge, men hvor bruken av engelsk er så utviklet at regjeringen vil ha folkeavstemning over hvorvidt landet skal innføre engelsk som offisielt hovedspråk. Deltakerne deles inn i lag som skal kjempe for og mot forslaget ved hjelp av møter med virtuelle personer, slagord og spørrekonkurranser.

– Du leker, du skal vinne, og må kanskje presse deg litt underveis, sier Undheim entusiastisk. Hun forklarer at spillet først og fremst er utviklet med tanke på skoleklasser, men er sikker på at det også vil bli en super teambuildingsaktivitet for bedrifter.

Spillet berører temaer Arne og Hulda Garborg var opptatt av – ytringsfrihet, demokrati og bygging av nasjonal identitet gjennom språk og kultur. Undheim ønsker at opplevelsen skal bidra til refleksjon rundt språk sin rolle og betydning, og håper folk vil drar fra Heimland med sterke argumenter både for og imot det hypotetiske lovforslaget.

En personlig utstilling

– Folk som kommer hit har et hav av valg. Jeg blir selv sliten av store plansjer på vegger, men dette er ikke en slik utstilling. Her følger man egne innfall, presiserer Undheim, og forteller at det vil være mulig for besøkende å velge tema av særlig interesse ved inngangen. Slik kan man skreddersy sin egen opplevelse av utstillingen.

Det er en tydelig fornøyd og stolt sjef som tar oss med på omvisning av Garborgsenteret. Hun satser på at besøkende vil gå ut av lokalet med samme følelse, og at flest mulig vil synes det er så kjekt at de anbefaler det til andre.

– Vi håper på jungeltelegrafen, smiler Undheim.