Hva tenkte han egentlig?

Forsidesak og forsidebilde i første utgave av Næring i Sandnes 01/2013.

Hans Olav Brenner / Næring i SandnesFantastisk kaffe, god mat, unorsk utbyggingstempo og en handlegate som ”peaka rundt Tjessem” – programleder Hans Olav Brenner tar gjerne en tur tilbake til Sandnes. 

Brenner (34) tygger litt, både på gryteretten han nettopp har bestilt, og på spørsmålet om hvorfor han bestemte seg for å lage tv-program om Sandnes.

– Sandnes er den amerikanske drømmen på norsk på en måte, sier han.

Vi sitter i NRKs kantine i Radiohuset på Marienlyst i Oslo. Brenner har brukt dagen på å lage det som skal bli fire nye programmer i serien Brenner – historier fra vårt land,  hvor han kjører rundt i Norge i en Volvo Amazon 66-modell på jakt etter det særnorske.

– Det var prosjektlederen vår Chris Foss som begynte å prate om Sandnes. Jeg husker foreldrene mine hadde vært på besøk der og syntes det var så utrolig hyggelig. Det var så rent i gatene, det var mamma og pappa opptatt av.

Han smiler lett, klør seg litt i ansiktet, tar en ny munnfull gryterett.

Første møte med ”Norges klondyke”

I fjor satte han kursen mot Rogaland for å komme under huden på landets raskest voksende by, ”Norges klondyke”, Sandnes. I januar kunne tv-tittere se både Ruten, Langgata og kjente sandnesbuer som Stanley Wirak, Thomas Dybdahl og Gunnar Roalkvam på skjermen.

Programmet var Brenners første møte med Sandnes.

– Hvordan var førsteinntrykket?

– At det var en ganske stille, rolig og vanlig småby uten de helt store tegnene på at noe ellevilt er i ferd med å skje. Det virket som du kunne være med på olje- og industrieventyret samtidig som du bevarte den norske småbyidyllen.

En by i selvransakelse

Småbyidyll til tross, han fikk også inntrykk av en by uten fastlåst identitet.

– Folk fremstiller seg selv som jordnære og nedpå på alle måter, samtidig som det skjer noe man umulig kan være helt upåvirket av.

Det fikk teamet bekreftet da de møtte Tore Christiansen, gründeren Brenner beskriver som ”bybarnet som sponser både det ene og andre og som har slått seg opp på noe han knapt nok klarte å forklare hva var”.

– Han ga oss veldig støtte på dette at det er en liten selvransakelse på gang i forhold til utviklingen som skjer i byen.

Porsche-klisjéen

Når vi først er inne på Christiansen – vi må få oppklart dette med Porschen. I programmet er Brenner og Christiansen nemlig i Langgata da de plutselig rusler forbi en tilhenger med grus festet på en Porsche.

– Nesten litt for bra tv til å være sant?

– Overhode ikke, vi iscenesetter aldri noe. Det med Porschen hadde jeg alvorlig talt ikke tenkt å gjøre så mye utav, jeg tenkte det var en opplagt klisjé. Men så stod den Porschen med henger der, så tenkte jeg at jeg får prøve en Porsche da, og dagen etter kommer jeg over en fyr som vurderte å kjøpe akkurat samme Porsche som jeg prøvde dagen før – cash! Så det var ikke vår skyld altså.

– Bortsett fra Porschen og grusen, hvordan var resten av turen i byens handlegate?

– Langgadå…

Han uttaler det på klingende sandnesisk.

– … er så lang og er så mangt. Den peaka liksom rundt Tjessem der, i andre enden var det mer antikvariater og litt søvnig forretningsliv. Den bød jo på absolutt alt vil jeg si.

Jordnært, men ikke uaffektert

I  programmet om Sandnes innleder Brenner med å si at han vil finne ut om folk i byen med skyhøy gjennomsnittsinntekt har tatt skade på sin sjel.

– Det hadde de jo ikke. Men vi nordmenn har jo tatt litt skade på vår sjel av å bli så rike. Det handler om evnen til å se andre, høflighet, nestekjærlighet, ting vi må være observante på alle sammen tror jeg. Men jeg kan ikke si at Sandnes virket noe verre stilt enn noe annet sted.

Strålende gründere

Tvert imot, Brenner har bare fint å si om sandnesbeboerne. Særlig gjorde besøket til kaféen Coffeeberry på Ruten godt inntrykk. Ikke bare fikk han servert god brygg (”jeg er veldig glad i kaffe”), men også det han kaller ”ideen med programmet i sin essens”.

– Disse unge gründerne synes jeg var helt strålende folk. Hvordan de hadde gått konk først og ikke gitt seg til tross for at boligmarkedet og forretningstradisjonen talte imot at de skulle lykkes. Det er morsomt å møte folk som beviser hypotesen om at det er enkeltpersoner som gjør den store forskjellen. Folk som tror på noe og som nekter å gi seg, og som klarer å legemliggjøre sin egen visjon. Sånne folk er veldig morsomt å møte når man lager program.

Unorsk boligmarked

Han synes det virker som Sandnes har et problem når det gjelder å få unge etablerende inn på boligmarkedet, men vil ellers ikke være enig i at regionens raske vekst bærer galt avsted.

– Det er store jordbruksområder som ordføreren tilsynelatende gladelig ofret i fremskrittets tegn, men det ville blitt veldig konstruert hvis jeg skulle si at det er i ferd med å gå galt. Men å dra rundt å se på den enorme utbyggingen var overveldende. Det er noe veldig unorsk over dette utbyggingstempoet,  de får ikke opp hus fort nok. Det gjorde veldig inntrykk.

– Deilig å henge ut i byen

– Nå har du vært i Sandnes én gang. Kommer du tilbake?

– Ja, gjerne det! Jeg vet ikke helt hva anledningen skal være, men hvis jeg har to dager til overs og en bil, hvis jeg er i Stavanger på et eller annet…

Han henter seg inn:

– Men det er jo selvfølgelig til Sandnes jeg primært skal av en eller annen grunn som jeg ikke vet hva er enda, hehe.

Han syntes nemlig det var herlig å henge ut i byen – drikke kaffe, spise god mat – og skjønner godt at folk ønsker å bo i en by omringet av storslått natur og hvor man aldri er lenger enn ”fem minutter unna ei ku”.

– Man kunne ha det veldig hyggelig i Sandnes, det må jeg si.

Brenner – historier fra vårt land: Sandnes er tilgjengelig på NRK nett-tv.

Hans Olav Brenner / Næring i Sandnes