Biedermann og brannstifterne

Intervju med regissør Peer Perez Øian. Publisert i Teatermagasinet, Rogaland Teater, høsten 2013.

Screen Shot 2013-09-16 at 21.34.04

Se for deg at du leser avisen, og hver dag står det om en ny husbrann. Alle følger samme oppskrift: En landstryker banker på, får husly, og like etter står huset i flammer. En dag ringer det en landstryker på døren din – hva gjør du? 

Er du herr Biedermann slipper du ham inn, gir ham mat og tak over hodet. Det samme gjør du med kompisen hans når han dukker opp med en haug bensinkanner. Du kan jo tenke deg til fortsettelsen. Det kunne nok fabrikkeier Biedermann også basert på avisoppslagene, men noe endret seg den dagen tragedien troppet opp på hans egen dørstokk.

Og her er vi ved kjernen av sveitsiske Max Frischs svarte komedie, Biedermann og brannstifterne.

­– Stykket handler om hva man gjør når man selv blir utsatt for en truende situasjon. Vi er flinke til å bedra oss selv. Det handler om spillene vi spiller for hverandre, vi vil jo alle bli likt!, forklarer regissør Peer Perez entusiastisk.

– Humoren ligger i at det er et stort gap mellom det du tror er riktig og det du lar være å gjøre.

– Graver sin egen grav

Vi behøver ikke gå langt tilbake i tid for å finne eksempler fra den virkelige verden. Stykket, opprinnelig  utgitt som radioteater i 1953, kan leses som en kommentar til utbredelsen av nazismen og fascismen under andre verdenskrig. Perez nevner også Stockholmsyndromet, det psykologiske fenomenet med utspring i ranet av Kreditbanken i Sverige på tidlig 70-tallet, hvor gislene utviklet sympati for ranerne.

– Biedermann er med på å grave sin egen grav. Vi har sett psykologiske fenomener hvor man er villig til å lyve for seg selv for å bevare sin egen verdighet. Man rasjonaliserer det irrasjonelle, man er villig til å lyve for å bevare egen harmoni, forklarer Perez.

Fersking med fartstid

Stykket er hans første oppsetning ved Rogaland Teater. Han fullførte en mastergrad i regi ved Teaterhøgskolen i 2010, og anser seg selv som ”fersk i faget”. På kort tid har han likevel opparbeidet seg et navn i bransjen. I 2011 ble mastergradsoppsetningen hans av Hedda Gabler vist på Nationaltheatrets Hovedscenen, og samme år fikk han Heddaprisen for beste regi for Ferdinan Brückners Sjuk ungdom på Det Norske Teatret. Denne gangen har han gitt seg i kast med sveitsiske Frisch – en forholdsvis ukjent forfatter i Norge, men i aller høyeste grad relevant, ifølge regissøren.

– Max Frisch kommer fra et lite land med sterke tradisjoner. Han har et presist syn på idyllen i hjemlandet, forteller Perez, og påpeker at det er et utgangpunkt vi her til lands absolutt bør kunne relatere til.

Ytre og indre liv

Frisch skrev sceneversjonen av Biedermann og brannstifterne i 1958. På Rogaland Teater er handlingen lagt til 60-tallet, en tid som symboliserer store kontraster mellom ytre og indre liv, forklarer Perez.

– Man var opptatt av dannelse og korrekthet. Man var høflig og uskyldig, men desto mer fantes under overflaten, sier regissøren.

– Det er en stor kontrast til dagens samfunn hvor vi omtrent ville sagt ’du’ til kongen om vi møtte ham på gaten. I dag er nesten alt lov, men den egentlige kommunikasjonen ligger skjult bak ordene. Ting er ikke blitt så mye mer fritt og ærlig selv om alt det stive er brutt ned.

Opplæring i skikk og bruk

For at skuespillerne skulle få 60-tallets skikk og bruk under huden har de fått hjelp av en professor ved hotellhøyskolen i Stavanger. Han har instruert i alt fra hvordan kvinnene den gangen skulle sitte til hvordan man dekket bord for over 50 år siden.

– Det var veldig gøy, og det var en bekreftelse på mye av det vi intuitivt hadde samlet oss mot. Vi har jo erfarne skuespillere med som faktisk har opplevd 60-tallet!, smiler Perez.

– Alt skal ikke gjøres pinlig korrekt, men vi skal gi følelsen av at dette er en stilisert og koreografert lek i skikk og bruk-verdenen.

– En generøs gjeng

Regissøren mener han har fått en bra gjeng å jobbe med i Stavanger.

– Jeg koser meg veldig. Noen er nye bekjentskaper, andre kjenner jeg fra før, men jeg opplever at det er en nysgjerrig og generøs gjeng som gjør det gøy å gå på jobb.

Blant skuespillerne finner vi Ole Christoffer Ertvaag og Ragnhild Arnestad Mønnes i hovedrollene som byens store fabrikkeier Biedermann og hans kone, fru Biedermann – unge aktører som spiller karakterer over dobbelt så gamle som dem selv.

– Hva skyldes det valget?

– Den språklig sjangeren som heter 60-tallet er like fremmed for oss som det er for unge å spille gamle. Det ligger en morsom distanse i det, og stykket handler også om mennesker som er distansert fra seg selv. Det er med på å understreke at dette er mennesker som spiller roller for seg selv, det er en teatralsk vri på dette, forklarer Perez.

– Det borgerlige bedriftsekteparet er fjernt fra de to skuespillerne både i tid og erfaring.

Oppsetning med lokal vri

Perez lover også flere overraskende løsninger. Sally Nilsson, Mette Arnstad og Roar Kjølv Jenssen fyller rollene til det som i Frischs stykke er et greskaktig kor av brannmenn som observerer og kommenterer handlingen. På Rogaland Teater har koret fått en lokal tvist.

– Mange har inntrykk av at nordmenn lever i et overregulert samfunn. Vi passer på protokollen, vi holder oss i rekkverket – noe som kan virke fjernt for de som ikke engang har en stat. Vi gjør vår egen vri på koret, som relaterer til i dag.

– Hvorfor skal folk komme å se stykket?

– Det er teatralsk morsomt, og en pussig måte å få tenkt tanker om hvordan vi forholder oss til oss selv og vår egen lemfeldighet. Det er et viktig tema som ligger under. Stykket er en morsom måte å få tankene på gli, sier Perez.

– Som Frisch vel sa, det er et lærestykke uten lære. Men det gjelder for karakterene og forhåpentligvis ikke for publikum! Stykket er kanskje mer relevant enn vi hadde håpet.

Biedermann og brannstifterne åpner i Teaterhallen 6. september 2013.

Regissør: Peer Perez

Scenograf: Eilev Skinnarmo

Skuespillere: Ole Christoffer Ertvaag, Ragnhild Arnestad Mønnes, Gretelill Tangen, Øystein Martinsen, Anders Dale, Sally Nilsson, Mette Arnstad og Roar Kjølv Jenssen.

Screen Shot 2013-09-16 at 21.34.18